Menerstatning

HVA ER MENERSTATNING?

Dersom du har vært utsatt for en personskade – for eksempelen trafikkskade, voldsskade, yrkesskade eller pasientskade – kan du ha krav på menerstatning.

 

Menerstatning er altså en erstatning for skader (varige mén) av ikke-økonomisk art. Den skal gi kompensasjon for tapt livsutfoldelse; tap som ikke kan måles i penger. Det kan for eksempel være at du ikke lenger kan gå turer i skog og mark eller fortsette med fritidsaktiviteter som før. Dette kan du altså kreve erstatning for.

Det er et vilkår at skaden du er påført er en varig og vesentlig medisinsk skade. For at skaden skal anses som vesentlig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 %. For at skaden skal anses som varig, antas at den må vare i minst 7-10 år.

 

VARIG MEDISINSK INVALIDITET

Den varige medisinske invaliditeten (vmi) fastsettes av en lege. Dette skjer når skaden har stabilisert seg, ofte 2-3 år etter ulykken, og legen skriver da det som kalles en spesialisterklæring. Det er viktig for deg som skadelidt at det benyttes en dyktig lege med spesialisterfaring innen det medisinske feltet som skaden tilhører og at legen innkaller deg til en konsultasjon. Valg av lege kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, og det er derfor viktig at det finnes frem til en spesialist som har erfaring med denne typen vurderinger.

Legen skal benytte en invaliditetstabell som er fastsatt av Helse- og sosialdepartementet. Tabellen er en del av Forskrift om menerstatning ved yrkesskade og denne kan du lese her. I praksis er det et vilkår med minst 15 % vmi. 15 % vmi vil gi deg en menerstatning i gruppe 1 i invaliditetstabellen, ved 25 % vmi får man menerstatning gruppe 2, osv. Jo høyere gruppe du blir plassert i, desto høyere menerstatning har du krav på.

GAMMEL OG NY SKADE

Hvis du har skader eller sykdommer fra før, må legen vurdere riktig menerstatning ut ifra din nye skade. Et eksempel kan være at skadelidte fra før var lam fra livet og ned, men nå må amputere det ene benet. Det finnes spesielle regler og metoder for å skille mellom ny og gammel personskade. Det samme gjelder hvis den nye skaden skaper en forverring av en gammel skade. De vanligste metodene er to metoder som kalles differansemetoden og reduksjonsmetoden.

HVOR MYE HAR JEG KRAV PÅ?

Størrelsen på menerstatningen beregnes ganske skjematisk utfra:

  • Din medisinske invaliditet
  • Grunnbeløpet (G) i folketrygden (dette finner du her)
  • Forventet gjenværende levealder